Full av forventing og med både nytt kamera og ny lang linse i sekken møtte jeg opp på min første Biofoto-tur ved Sinnataggen i Frognerparken. Der ble jag møtt varmt velkommen av tre hyggelige damer.
Vi ble kjapt enig om at stokkendene nedenfor broen ikke var nok interessante og besluttet å følge Frognerelva, med håp om fange en fossekall å feste på bildebrikken. Fuglene var lite samarbeidsvillige i dag og vanskelige å få øye på. Damene er riktige naturfotografer og var det fugler på programmet så lar man seg ikke avlede av en liten foss. Men jeg ble fascinert av en foss med trappetrinn og kunne ikke la være, så det ble 25 eksponeringer på elven uten å få til noe bra.
Jeg fant igjen mine turkamerater nedstrøms hvor de hadde funnet noen småfugler ved elvebredden. Med min manglende kunnskap trudde jeg det var gråspurver, men det var både grønnfink og trekrypere.
Men hvorfor er fuglene alltid så langt unna? Det er i slike stunder man skjønner hvorfor alle andre har teleconverter i sekken.
Nå var det dags å finne dagens høydepunkt, krikkand. De var observert i dammen nedenfor Frognerbadet så vi smøg ned til dammen. Der hadde vi lang fin stund i stillhet. Krikkendene var i dammen, men var sky og holdt seg på avstand lengre bort ved vannkanten. Til sist så tilbød seg Rine å gå rundt dem og lokke dem forbi oss andre. Planen virket, men vi regnet med at de skulle komme rolig svømmende , men de lettet og vi var ikke beredt på å fange fugl i flykt.
En tur midt i byen har sine fordeler, nisten og kaffen ble kvar i sekken når det fantes en fin kafé å avslutte turen på.
Til tross før at krikkanden var litt vanskelig så var det en meget hyggelig og lærerik premieretur.
Av Peter Sederholm
